Dan Rather slutter pga bloggere!

En av USAs mest respekterte nyhetsankere, Dan Rather, slutter fordi noen bloggere avslørte en sak han trakk frem!

Å kjøre i USA

Neida, jeg har ikke glemt å skrive mer fra USA-turen min, men jeg har ikke vært inspirert før nå. Jeg lar heller være å skrive enn å bare skrive for å skrive, jeg tror ikke det blir kvalitet ut av det. Ikke at jeg skal skryte på meg så veldig mye av sistnevnte, men jeg liker i alle fall å være fornøyd med det jeg skriver selv før jeg publiserer det.

Uansett, etter å ha tilbragt den første dagen på Manhattan og etter en god natts søvn på hotell Wellington (som var jævlig dyrt, men med suveren beliggenhet) så var det på tide å bevege seg videre. Vi hadde bestilt leiebil fra Newark, som ligger rett utenfor New York City, i New Jersey.

Siden vi hadde såpass mye bagasje så gadd vi ikke å styre med buss ned til subwayen og så ta subwayen ut til Newark. Vi ba derfor resepsjonen om å bestille en drosje til oss. De sa at det var mye bedre å bestille drosje fra hotellet fordi man da fikk fast pris. Det ville vanligvis koste alt fra 60-80 dollar, ettersom det var trafikk, å ta en vanlig drosje fra Manhattan og ut til Newark, mens fastprisen var 65 dollar med driks. Altså, like greit å få hotellet til å bestille. De ringte, og sa det skulle komme en towncar og hente oss.

Vi så for oss en vanlig drosje, men neida. Inn foran hotellet svinget det en svær limo! Alle de vanlige bilene var ute, så de sendte jaggu faen meg en svær, sinna limo fordi det var den eneste tilgjengelige. Og det uten tillegg i prisen! Så der satt vi, med riiiimelig god plass til beina, TV, radio, full kontroll over air condition, sotede vinduer og karafler og konjakkglass. Karaffelen var riktignok tom, men karaffel var det! Må si vi følte oss litt som småkonger der vi satt. Vi kjørte sørover på Manhattan, svingte ut gjennom Lincolntunnellen, under Hudson River og dukket opp ute i New Jersey. Kjøreturen tok vel en 40 minutter, tenker jeg. Vi fant frem til AVIS og fikk hentet bilen vi hadde leid. En helt grei Chevrolet Classic, 5 seters, med masse bagasjeplass, automatgir, cruise control, air condition og CD-spiller. Perfekt for en lengre kjøretur!

Kompisen min liker å kjøre, så jeg satt for det meste i baksetet og leste kart. Vi kjørte ørlite grann sørover fra New York, til vi kom inn på New Jersey Turnpike. Den fulgte vi vestover helt til vi var omtrent halvveis inne i Pennsylvania. (Det er mulig jeg husker litt feil med tanke på veivalget). Det tok oss ca 3,5 timer å komme halvveis inn i Pennsylvania. Da var vi omtrent ved Harrisburgh, som er hovedstaden. Det er i det hele tatt veldig greit å kjøre USA, de er vanvittig flinke til å skilte og det er byer og tettsteder hele veien, så det blir egentlig aldri kjedelig. Man er jo turist i et fremmed land, så man sitter bare og suger inntrykk. Vi krysset faktisk Appalachene som er den tredje største fjellkjeden i USA. Omtrent hele veien er det 2 og 3 felter hver vei, og fin flyt i trafikken, sjelden kork. Vi brukte mye av tiden til å høre på radio, og vi prøvde også å se på skiltene på bilene vi kjørte forbi for å finne ut hvem som hadde forvillet seg lengst unna hjemmet. En bil fra Hawaii var helt klart vinneren, men en bil vi så fra Washington og en fra Arizona har også hatt en ganske heftig kjøretur! Litt morsom detalj ved bilskilter er at det ofte står kallenavnet på staten på selve skiltet. New Jersey er The Garden State, New York er The Empire State, mens Delaware er The First State. Blant annet.

Og blir du sulten så er det en veikro, en fast food eller en bensinstasjon for sånn ca hver tredje meter. Og de vet å skilte! Skiltene er enorme, og de er ofte heiset 20-30-40 meter opp i lufta slik at man virkelig skal få øye på de. Ingen restriksjoner her, nei! Det var skilter for alt! Alt fra restauranter i neste by, kjøpesentraer, kirker, strippeklubber langs veien (!), golfbaner og på noen stod det bare "Jesus loves you" og greier. Hallelujah!

Etter ca 8 timer kom vi frem til Pittsburgh, og vi ble litt oppspilte og glade da vi så stedsnavn vi kjente igjen. Siden de vi skulle bo hos bodde nordvest for Pittsburgh kjørte vi rundt hele byen, og jeg må si jeg grøsset litt da jeg så den fine skylinen i downtown Pittsburgh. Det var nesten litt som å komme hjem igjen (jeg har vært der 2 ganger tidligere).

Siden han som kjørte har en sinnssykt god retningssans (noe ikke jeg har, jeg har like god retningssans som en døv flaggermus) fant vi lett frem til dit vi skulle. At han klarte å huske veien etter 3 år fatter jeg bare ikke.

9/11

Jeg husker også godt da det skjedde. Jeg satt i møte med en kunde (som faktisk var et reisebyrå). Vi hadde en liten pause fordi han ene fra kunden var på toalettet. I mens sjekket vi nyhetene og så det ene flyet som var flydd inn i WTC. Vi humret litt og tenkte "erre mulig, håper ikke for mange har gått med, da, men... høhø...". Det så jo mest ut som en slags freak accident med det første, ikke ante vi hvor ille det var.

Jeg tilbragte resten av kvelden og natten foran CNN. Man kan si hva man vil om USA som verdenspoliti og legge skylden hit og dit, men hele greia var likevel helt for jævlig grusom. Tenker da på alle de som mistet familiemedlemmer, kollegaer, venner, mødre, fedre, sønner og døtre. Det aspektet må ikke glemmes uansett. At det måtte komme var jeg ikke i tvil om, men det er tragisk likefullt. Like tragisk som alle sivile som blir drept av amerikansk bombing i Irak, Libya, Jugoslavia.

Det som gjør dette spesielt er selvsagt den ekstreme TV-dekningen, hvordan bildene ble stadig mer nærgående, hvordan TV-stasjonene stadig vekk fikk tak i flere bilder av det som skjedde. Husker spesielt det hvor det er to Wall Street medarbeidere som står og prater på gata, hvor han ene filmer, og man plutselig ser et fly som kommer inn like over dem, han ene dukker, og like etter ser man flyet torpederes inn i det ene tårnet. Det bildet sitter spikret i hodet mitt, og det er ikke behagelig.

Jeg tror ikke jeg spiste mer den dagen, det hele var så utrolig sterkt. Jeg tror nordmenn hadde tatt seg mye mer nær av krigføringen i Irak, sulten i Etiopia, den etniske rensningen i Sudan osv dersom bildene på TV hadde vært så detaljerte, inn på livet og massive som de var under 9/11.
Noe av det jeg husker aller mest, er fra dokumentaren som ble sendt ett år senere. Det var da de stod inne i lobbyen i en av skyskraperne i nærheten. Man hørte stadig en rekke dumpe smell. Reporteren spurte om hva det var, og en brannmann så på han og sa "Det er folk som har hoppet som treffer bakken..."

Samme dag visste jeg faktisk at en kompis av meg skulle fly hjem fra USA, og da jeg hørte om det flyet som falt ned utenfor Pittsburgh, fikk jeg helt panikk. Det var jo derfra han skulle reise! Jeg måtte selvsagt ringe over, og fikk vite at han skulle med et senere fly, som jo var innstilt. Takk og pris. Han var ganske opprørt og nervøs, men jeg sa jo, som sant var, at når han fikk endret flighten sin og kommet seg hjem, så kom han sannsynligvis til å ta sitt livs sikreste flyreise. Det tok han 6 timer fra innchecking til han kom seg på flyet noen dager senere...

Når dette er sagt, jeg er ingen USA-elsker, og jeg synes de gjør mye idiotisk, men det hindrer meg likevel ikke i å ha sympati for alle de uskyldige som ble drept denne dagen.

Og, forresten, det reisebyrået fikk noen uker etterpå en mail fra en kunde: "Dere burde kanskje endre designet på websiden deres...."
Hovedelementet i designet var et fly som var på vei mot New York City med World Trade Center godt synlig i bakgrunnen...

Dødt løp?

Hva gjør vi om dette skjer? Deler de på jobben? For en festlig tanke!


Baseball i Central Park

Baseball i Central Park

Litt utpå ettermiddagen første dagen i USA bestemte vi oss for å ta en liten tur i Central Park. Denne verdensberømte parken som newyorkerne er så glad i. Kunne det virkelig være så fabelaktig, da?
Den søndre inngangen, som lå bare fire streets fra nordover hotellet, var rett ved et stort kryss med en diiiiger statue på utsiden.Parken er nesten helt rektangulær og går hele veien opp til Harlem mellom Upper West Side og Upper East Side. Det utrolige er at så fort man kommer seg litt inn i parken så slutter man å høre trafikken. Rundt parken går det en vei som brukes av joggere, syklister og andre mosjonister, og der var det like stor trafikk som ute på avenyene. Og de stopper ikke for noen, så se opp!
Vi gikk litt rundt på måfå, og passerte en stor, stor grasslette, jeg tror det var der Paul Simon hadde konserten sin for noen år siden, hvor folk lekte med hundene sine, spilte frisbee eller lå og solte seg. Litt lenger bort var det en plass for folk som spilte boccia.
Enda litt lenger inn kom vi til en stor, åpen plass midt inne blant alle trærne med tre baseballbaner. Siden det var en kiosk like ved, kjøpte vi oss en kald Mountain Dew og en pølse i brød, og satt og så på en kamp. Det var virkelig idyllisk! Stille og rolig, med fuglekvitter, bare avbrutt av et "klakk" når en "batter" traff ballen, eller jubel når det ble en "out" eller et "run".
Veldig avslappet og hyggelig atmosfære, den åpne plassen, med trærne rundt, omkranset av de gigantiske skyskraperne... jeg visste der og da at det ikke var siste sommeren jeg er i New York

Ed Sullivan Theatre

Ed Sullivan Theatre

Det er altså her det skjer. Dave Letterman har sine daglige sendinger hvor han harselerer med kjendiser generelt og Martha Stewart og George W Bush spesielt. Velfortjent, om jeg må få si det. Jeg forsøkte som sagt å få tak i billetter før vi dro, men så var det slik at man bare kunne få to billetter per person, og siden disse billettene er vanskelige å få tak i, risikerte vi at en av oss tre som reiste sammen måtte sitte på utsiden mens de to andre var inne og ble underholdt. Ikke særlig aktuelt, siden Marianne nektet å sitte på utsiden... hihi
Men teateret skulle jeg se, da. Vi var der sånn ca klokken halv fem-fem på dagen tror jeg, og det viste seg å være da han tar opp kveldens show. De tør jo ikke sende noe direkte der borte, i tilfelle en skulle finne på å banne på TV. Dagens gjest var visstnok Ethan Hawke, ikke særlig interessant. Vi stod litt ved utgangen bak og så på limoene og alle vaktene, men det skjedde ikke noe. Vi så imidlertid han ene som sammen med snekkeren (Pat Farmer) pleier å lese høyt fra The Oprah Transcript. Altså dialogen fra Oprahs talkshow printet ut. Ganske festlig, faktisk. Da vi skulle krysse gaten for å gå tilbake til hotellet så fikk vi plutselig en vannstråle i hodet. Og jammen var det ikke fra den slangen som Dave sitter inne og trykker på og ser på i skjult kamera mens han ler seg i hjel. Dessverre var vinkelen slik at vi ikke kom på TV, men vi fikk i alle fall en vannsprut av selveste David Letterman!

Midtown Manhattan

Dette er Midtown Manhattan. Også sett fra Empire State Building. Det er det området i verden med høyest tetthet av kontorplasser. Helt øverst i bildet ser man Central Park. Til venstre for Central Park ligger Upper West Side, som er rikmannsstrøket på Manhattan. Opp forbi Central Park igjen kommer man til Harlem, som absolutt IKKE er noe rikmannsstrøk... heheMidtown Manhattan


Utsikt fra Empire State Building

Dagen etter vi landet i New York bestemte vi oss for å ta bena fatt og oppleve storbyen. Det endte med kink i nakken og et slitent hode fullstappet av inntrykk. Jeg har bare en ting å si om denne byen: fantastisk! Vi gikk fra hotellet vårt på hjørnet av 7th avenue og 55th street ned til Times Square, deretter fulgte vi Broadway nedover til 34th street hvor vi tok til venstre ned 34th street east, hvis jeg ikke tar helt feil, for å komme til Empire State Building. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen, det er bare helt fantastisk morsomt å gå og kikke på gata i en så stor by som New York City. Selve Manhattan er ikke voldsomt stort i seg selv, men byggene og alle menneskene og butikkene gjør det utrolig spennende.
Da vi omsider kom frem til ESB gikk vi inn for å kjøpe billetter for å komme ut på utkikksplassen på toppen. Heisen opp viste etasjene 10, 20, 30, 40, 50, 60, 70 og 80 (!), og så måtte vi bytte heis i 80. etasje for å komme opp til 87. etasje som er toppen. Over der igjen er det en TV-antenne. Det var også tenkt at toppen av ESB skulle være en dokk for luftskip hvor passasjerer kunne stige av og på, men det blåste selvsagt for mye til at det var noen reell mulighet.
Vi var så smarte at vi leide en ferdig innspilt lydguide som fortalte hva vi så hvis vi trykket på forskjellige tall, basert på skilt som var plassert rundt på toppen. Meget interessant! Ikke visste jeg at Brooklyn og Queens lå på Long Island, eller at det koster $10M å kjøpe seg en leilighet i Upper West End, med utsikt mot Central Park!
Hvis man så sørover fikk man se utsikten på bildet under her, nemlig ned mot Wall Street. Ytterst til venstre lå World Trade Center. Omtrent midt i bildet, litt til høyre ligger Soho og Noho, og nederst i bildekanten mot høyre ligger Greenwich Village.
Wall street



Turen over gikk greit


Siden jeg ikke fikk blogget noe særlig mens jeg var i USA får jeg heller skrive litt om turen her hjemmefra. Fordelen er at jeg nå kan legge til en del bilder også.

Turen over gikk veldig greit. Flyet gikk på ettermiddagen fra Torp utenfor Sandefjord, noe som passet oss utmerket, siden jeg og kompisen min er fra Larvik.
Vi fløy til Amsterdam og hadde bare ca 55 minutter der, så det var bare å gå rett på neste fly. Siden vi fløy KLM i begge flightene slapp vi å tenke på bagasjen. Turen over var lang, 7,5 timer, men det gikk greit. Vi var jo oppstemte og fornøyde med å være på vei til en lang, lang ferie. Tiden over gikk til å spille kort, se på film (Starsky & Hutch), sove litt og spise. Intet problem i det hele tatt, bortsett fra kødannelse ved dassene.

Da vi landet på JFK og kom ut av ankomsthallen var det som om det var en vegg av varme som slo i mot oss. Dette til tross for at klokken var ni på kvelden. Det var vel en ca 15 grader da vi dro fra Norge, og i NYC var det ca 25 grader og høy luftfuktighet. Svetten rant mens vi stod og ventet på drosje. Systemet for å få drosje var veldig greit, det stod en fyr der og delte ut billetter og holdt orden på køen. Det var også fastpris på å ta drosje inn til byen fra JFK, så vi slapp å bekymre oss for taksameteret. 65 dollar med tips kostet det.
Drosjeturen gikk i ganske tung trafikk gjennom bydelene Queens (hvor JFK ligger) og Brooklyn. Dette er de to bydelene som ligger på Long Island. Drosjesjåføren fortalte at dette var hans favorittdeler av byen, mens Bronx var stedet man burde holde seg unna.

Hotellet vårt lå på krysset mellom 7th avenue og 55th street, og vi var litt spente på hvordan det var. Det var digert, 24 etasjer, forholdsvis gammelt, men velholdt og rent og pent, noe som vi syntes var det viktigste. Også hadde det heldigvis air condition, som lovet. Man vet jo aldri...
Klokken var nå ca 23.30 lokal tid, altså halv seks på morgenen hjemme i Norge, men vi bestemte oss for å gå en liten tur ut likevel, og suge inntrykk. Angrer ikke på det! Her er synet som møtte oss:
Times Square

Vi var ute i ca en time og kikket litt. Hotellet lå bare noen kvartaler ovenfor Times Square, og vi gikk bare opp og ned gatene og kikket... helt fantastisk. Man blir nesten lamslått av de enorme byggene, alle lysene, alle menneskene, luktene, lydene... fantastisk by!
Ca klokken ett kom vi oss i seng, vi skulle jo opp tidlig neste dag og vandre rundt på Manhattan...


Nettcafe paa Manhattan

Kjapp tur innom nettcafe her paa Manhattan. Hotellet ligger genialt til, 100 meter fra Times Square. Fantastisk aa gaa der i gaar kveld og se paa alt folkelivet. Reklameskiltene og de store screenene er saa massive at det er som aa gaa i dagslys. Jeg skjoente virkelig hva man mente naa med byen som aldri sover...

Har nettopp vaert oppe paa Empire State Building. Veldig bra, fikk en saann guidet tur via en mp3spiller med masse info. Interessant aa se i fugleperspektiv... Queens, Brooklyn, Ellis Island, Statue of Liberty, New Jersey, Wall Street osv osv... mange inntrykk.

Naa skal vi snart faa oss litt lunch, skal se etter en sushibar. Etter det skal vi muligens en tur i Central Park. Ingen sjanse aa faa sett saa mye paa en dag, saa jeg haaper vi rekker en eller to dager paa veien tilbake ogsaa... I morgen drar vi til Pittsburgh, skal hente en leiebil ute paa Newark.

Har tatt noen bilder, faar kanskje smelt de opp i bloggen naar jeg kommer til Pittsburgh. PC der vi skal bo.... hei!

Reisefeber?

Flyet går tirsdag kl 16.45 fra Torp. Regner med vi må være der ca halv fire. Dama til kompisen min insisterer på å være der halv tre, men det er uaktuelt. Hva er poenget? Det er jo nesten ikke kø på Torp, så jeg gidder rett og slett ikke sitte der og glane i en time. Dessuten er fattern som skal kjøre oss bort, så han bestemmer... og han sa halv fire, så æh bæh, Marianne!!

Vi er i Amsterdam halv 18.35 og flyet til JFK går 19.25. Heldigvis er det med KLM hele veien, så vi slipper drasse på bagasjen ved mellomlandingen. Vi lander i NYC kvart over ni lokal tid, dvs 3.15 her hjemme. Da tar turen 7t og 45 min. Ulempen ved å dra helt ned til Amsterdam og så over, fordi alle rutene går via Island og Grønland, for å få mest mulig land under flyet i tilfelle noe skjer. Dermed noen timer ekstra flytid. Vanligvis tar det ca 6 timer å fly Oslo -NYC, men nå er det jo ingen ruter den veien lenger.

Uansett så blir det bra. Skal på byen og handle de siste remedier i morgen. En ny bukse, noen sokker, fikse internasjonalt førerkort, gaver til de vi skal bo hos. Jeg skal ikke ha med så veldig mye, det er ca 25-30 grader++ der borte... regner med ca en halvtime på å pakke i morgen kveld. Ja, også har jeg fått lånt meg en adapter så jeg kan få ladet mobil og kamera der borte. Barbersaker kjøper jeg i NYC.

Må egentlig si jeg gleder meg mest til dagene i NYC, det blir fett. Kjøpe lunch hos Rupert Jee's Hello Deli for så å spise den i Central Park.
Pittsburgh blir bra og avslappende. Sikkert mange middagsinvitasjoner. Skal på baseball og Andy Warholmuseet der.Warhol har jeg vært på før, det er kult. Med baseball har jeg da sett både baseball, hockey og american football. De to siste er det som interesserer meg mest.

Satser på å få blogget litt fra over there, og kanskje få slengt over noen bilder også.

Din guide til USA

http://visitusa.com/nor/

Ikke alltid like lurt å oversette direkte med håndbøker... men jeg tror jeg skal dra innom steder som Lang Øy og Niagara Faller :o)
hahahahaha!!!

Da ble det tur likevel

Årsaken til overskriften er nemlig at jeg har en jobb på gang, og det var visse muligheter for at jeg måtte ha begynt i den jobben allerede nå. Alternativene var at jeg dreit i jobbe og dro til USA (uaktuelt), tok jobben og jobbet hjemmefra eller tok jobben og jobbet med laptop fra USA (det jeg håpet på). Men som så ofte før, ting tar tid, og nå er ikke denne jobben aktuell før i slutten av juli, og dermed blir det USA-tur på meg likevel.

Hotell i New York er som sagt bestilt, og på tirsdag skal vi ordne med leiebil. Jeg tror det blir Alamo leiebiler, de ligger nemlig lavere i pris enn både AVIS og Hertz.

Avreise nærmer seg med stormskritt, men jeg har roen. Det eneste som skal fikses før avreise (bortsett fra pakking) er å skaffe meg et internasjonalt førerkort. Det skaffer jeg på et turistkontor, lett som en plett. Avreisen er neste tirsdag, den 29. juni.

Jeg har også tenkt å kjøpe meg en iPod over there. Whoohoo! Skal få kompisen min, Roger, til å kjøpe den på nettet og få den sendt hjem til seg. Da sparer jeg nemlig 900 kroner i forhold til prisen i Norge. Ulempen er jo at jeg ikke får spilt noe musikk på turen (med mindre jeg tar med noen CD'er med mp3'er), men det er uansett verdt 900 kr. Kjøper den middels store som tar 20 Gb, da får jeg med en del nyttige ting. Må også kjøpe et Firewire-kort til PC'en når jeg kommer hjem så jeg får overført data.

Jeg skal også kjøpe meg et golfsett der borte. Jeg ble frastjålet mitt (og den fine golfbagen og en helt ny regndress), men fikk igjen 11,000 av If. Skal stikke innom en såkalt Second Swing butikk og se på noen brukte sett. Kan spare MYE penger på det... jeg er jo ingen god spiller, så jeg trenger ikke det nyeste nye... Tipper jeg kan få meg et veldig bra sett for meg til rundt 4000-5000 kroner.

I tillegg skal jeg få lånt meg en triband MMS-telefon med kamera, så jeg kan ta og sende noen bilder og legge inn på bloggen her.

Hotell booket

Da har vi booket hotell i New York. Brukte litt tid på å finne et som passet. Vi var mest opptatt av 1. beliggenhet
2. standard
3. pris

Tror vi fant et greit et. Pratet litt med en dame på hotels.com, og hun hadde noen ålreite tips. Vi var enige om at vi ikke trengte så veldig flott hotell, da vi jo kun skal sove der. Viktigst at det var sentralt, hadde bad og dusj og air condition.

Vi endte opp med et som ligger omtrent mellom Central Park og Empire State Building, det kostet ca 1300 kr natten med alle avgifter. Da bor vi omtrent midt i smørøyet på Manhattan og har gåavstand til det meste. Spesielt greit at det er kort vei til parken og Times Square. Så får vi se om vi gidder å dra helt ned til Chinatown eller Little Italy.

Vi begynte så smått å se på leiebiler også, vi skal tross alt kjøre fra NYC til Pittsburgh etter å ha overnattet to netter i NYC.


Go Ricki

I dag søkte jeg om å få billetter til Ricki Lake. Kan jo ikke dra til USA uten å gå på trash-talkshow! Hadde jo vært sinnssykt genialt å være på det... hihi! Hadde mest lyst til å se Dave Letterman, men der var det kun to billetter per pers og vi er tre :o(

I morgen skal jeg ned på politihuset og få fornyet passet mitt. Skal levere nøkkelen til den gamle leiligheten min og får ut depositumet der. Kommer godt med.

Ting som må gjøres

Jeg har bedt moren min sjekke om jeg har en stor ryggsekk liknende. Jeg har funnet ut at, siden det blir en del reising, det er lurest å ha all bagasjen i en stor ryggsekk. Jeg fikk en for mange år siden da vi var på tur med skolen, og jeg tror den bør være stor nok. Ellers kan jeg sikkert få lånt en. Hun hadde glemt å sjekke før hun var på besøk her i helgen, så hun skulle sjekke igjen når hun kom hjem. Får spørre om det i morgen.

Andre ting som må fikses er nytt pass. Man trenger visstnok et elektronisk pass for å komme inn i USA. Det koster 700 kr, tror jeg. De pengene får jeg ta når jeg får ut depositumet fra den gamle leiligheten jeg leide. Jeg har nettopp flyttet inn en nykjøpt en.

Jeg må også få fikset meg et internasjonalt førerkort siden det blir en del biling rundt i USA. Kan være greit å bytte på. Tror ikke det koster stort, og det kan lett skaffes på et turistkontor. Er det ikke et på Trafikanten?

Hmm... Ellers så har kompisen min som skal være med fått låne et ganske heftig veikart slik at vi ikke kjører oss vill. USA er ganske stort, men på den annen side så er interstate highway'ene temmelig rett frem.

Hurra!

Jeg opprettet denne kategorien fordi jeg skal til USA i sommer. For tredje gang. Jeg er litt heldig på den måten at jeg har en barndomskompis, Roger, som bor der borte. Han fant seg en dame som var fra Pittsburgh, Pennsylvania. Jeg skal dit sammen med en kompis og dama hans.

For de som ikke vet det, så ligger Pittsburgh ca 2 timer med fly omtrent rett vest og littegrann sør for New York City. Altså ca to ganger Norge på tvers. Det sier litt om hvor vanvittig svært dette landet er, fordi etter to ganger Norge på tvers har man ikke kommet lenger enn til den vestlige enden av staten Pennsylvania, som faktisk er en kyststat. Tenk det. Den største byen i Pennsylvania er Philadelphia, som ligger ute ved kysten.

Det er en enorm by, ca syv millioner innbyggere hvis man tar med forsteder og kommuner rundt. Mange gjør det når man regner innbyggertallene i storbyene, det er derfor tallene varierer så mye, noen ganger nevner man kun innbyggerne i selve bykommunen, mens andre ganger regner man med omegnen. Philadelphia i seg selv tipper jeg har en 2-3 millioner innbyggere i bykjernen, og omtrent det samme i omegnen. Men det er en vanvittig svær by. Og det er "hatbyen" til Pittsburgh, og derfor altså "hatbyen" min, selv om jeg ikke har vært der eller kjenner noen der, men spesielt i sport så er det en "hatby". Akkurat som man "hater" sin nærmeste nabo. USA er jo så stort, så i proffidrettene så blir jo Philadelphia-lagene det nærmeste for Pittsburgh-lagene, men det skal jeg komme tilbake til senere.

Uansett, Pennsylvania er en av de mest folkerike statene i USA, og den staten har mye rart. To enorme byer, noen skrekkelige småbyer (Allentown, Harrisburgh (hovedstaden) hvor det er mange nazistiske grupperinger), og jaggu har ikke staten også en liten amish-landsby. Tenker jeg må en tur dit og se, de selger visst mye bra souvenirer der, brukstkunst.

Pennsylvania har også tre store elver, Allegheny, Ohio og en til som jeg aldri husker navnet på. Disse tre elvene møtes i et stort elvedelta, i en liten dal, og akkurat der disse elvene møtes, ligger Pittsburgh. Nydelig landskap med andre ord. Den gamle stadion til NFL-laget i Pittsburgh, Steelers, het Three Rivers Stadium. Den er nå revet (uuhuu) og erstattet med en stor, sjarmløs klump som heter Heinz Field. Ja, Heinz ketchupen er faktisk fra et område rett utenfor Pittsburgh, har kjørt forbi den mange ganger. Ufattelig at de kan lage ketchup i en så stor og stygg betongkloss. Det er også herfra kjerringa til presidentkandidaten i USA, John Kerry, har hentet alle pengene sine fra, hun er nemlig en Heinz.

Uansett, Pittsburgh er en flott by som jeg har blitt kjent med og lært å like. Har vært der to ganger før, tre uker like etter jul 95/96 og tre uker fra like før jula i 2000. Alle folkene jeg har møtt i USA er kjennetegnet av at de er utrolig hyggelige og gjestfrie, de er pratsomme, nysgjerrige og enormt lite kunnskapsrike om ting som foregår utenfor USA. Hvorfor osv gidder jeg ikke ta opp nå, men det er ikke bare deres feil, for å si det sånn. Dessuten så er USA så enormt, og består av så mange forskjellige grupperinger at det er veldig urettferdig å skjære alle over en kam. Men skal man begynne et sted for å bli kjent med amerikanere, er nordøst et bra sted, der er de fleste velutdannede og hyggelige og litt mer jordnære og ikke så navlebeskuende som mange andre steder.

Selve Pittsburgh by har ca 650,000 innbyggere, altså ikke stort større enn Oslo, men alle kommuner rundt Pittsburgh, i en omkrets på ca en times kjøring, regner seg som Pittsburgh-boere. De drar ut i Pittsburgh, de holder med Pittsburgh-lagene både i proffligaene og på collegenivå og de har alle TV-kanalene til Pittsburgh. Selve stor-Pittsburgh har vel ca 2 millioner innbyggere. Svære forhold. Pittsburgh var kjent som "stålbyen" pga den gunstige beliggenheten med tanke på transport opp elvene i gamle dager, (derav Pittsburgh Steelers i NFL), men har nå klart å få til en ganske vellykket behandling og blitt et finans-, utdannelses-, medie- og forskningssentrum.
Kompisen min Roger jobber på Mellon Bank, en ganske stor bank, jeg tror han sitter i 18. etasje i en enorm skyskraper eller noe sånt. Det meget anerkjente universitet Carnegie Mellon ligger i Pittsburgh.

En litt artig sak er også at Pittsburgh visstnok har veldig gunstige forhold for å filme, de har noen få, men veldig markante skyskrapere, slik at det kan se ut som man er på Manhattan (mens det jo på Manhattan er så mørkt pga alle skyskraperne at det er umulig å filme der), og de har en masse flotte bygninger som egner seg. Hvis du husker scenen fra Silence of the Lambs hvor Hannibal sitter i et bur, og de tror han rømmer via heisen, så er den scenen filmet i et bygg i Pittsburgh. Det var visst et krigsmuseum, og det var forresten slett ikke noen heis i det bygget heller.

Andy Warhol er også fra Pittsburgh, og jeg var på museet hans sist jeg var der. Interessant, men selsomt. Mannen var utvilsomt gal, men han var også veldig spennende. Han gjorde det han følte for og dreit i hva alle andre syntes. Han omga seg med kreative mennesker, og jobbet blant annet mye med gruppa Velvet Underground, hvor jo Lou Reed var med. Dette og mye mer gjør at jeg ser frem til sommerens reise.

Vi skal fly til New York City, overnatte der en eller to netter, leie oss en bil og kjøre til Pittsburgh. Var så heldig å få tak i billetter for kun 3000 kr tur/retur. Leiebil var det greieste alternativet, tog var mye dyrere, og kompisen min som jeg skal reise sammen med hadde prøvd Greyhoundbuss fra Pittsburgh til New York og han var temmelig klar på at det IKKE var noe som skulle prøves om igjen. Når vi har kommet oss til Pittsburgh skal vi være ca 8-10 dager der før vi leier nok en bil og kjører sammen med Roger og kona hans ned til Myrtle Beach, South Carolina. Der har vi leid oss inn for en uke og skal være der nede og spille golf og ligge på beachen. Blir dritfett, tror jeg. Mye golf.

Ser også frem til dagene i Pittsburgh, da får jeg forhåpentligvis møtt igjen venner og kjente fra tidligere besøk. Etter en uke i Myrtle Beach skal vi leie enda en bil og kjøre oppover langs østkysten i 2-3 dager før vi tar flyet hjem. Regner med vi sveiper innom Baltimore og kanskje Philadelphia (huff). Dette er i alle fall de løselige planene vi har foreløpig, mer kommer senere. Vi drar bort 29. juni og flyet hjem går den 20. juli.

hits